Organisatorisk kompetanse. Innføring i faglig ledelse, samhandling og kvalitetsforbedring | 0:e upplagan

Utdanningsforskriftene framhever faglig ledelse, samhandling og kvalitetsforbedring som sentrale kompetanseområder og læringsmål i helsefaglige utdanninger. Den reviderte utgaven av Organisatorisk kompetanse imøtekommer forskriftskravene på disse områdene. Boken er tilrettelagt for bachelornivået, men dekker også pensumkrav i masterutdanninger. Den bærende ideen i boken er at faglig ledelse er et generelt ansvar for helsepersonell og nært knyttet til det kliniske arbeidet. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund beskriver det slik i et foredrag i regi av Norsk Sykehus- og helsetjenesteforenig : «Sykepleiere leder inne på pasientrommet. Hver dag og døgnet rundt. De leder folk tilbake til livet eller gjennom kriser. De leder folk til å ta viktige beslutninger av betydning for eget liv. De leder tverrfaglig samarbeid og de leder pasientlogistikken. Sykepleiere observerer og bruker sin fagkompetanse slik at legene kan ta raskere og bedre beslutninger. Det går ikke en dag uten at en sykepleier leder!» For å kunne lede, samhandle og forbedre tjenesten trenger helsepersonell systemforståelse. Uttrykket dobbeltkompetanse brukes gjennomgående i boken og viser til at klinisk kompetanse og organisatorisk kompetanse er gjensidig utfyllende og avhengige. Dobbeltkompetansen kvalifiserer for en selvstendig yrkesrolle i en kompleks helse- og omsorgstjeneste, og for lederstillinger. Del I viser hvorfor det er nødvendig for helsepersonell på alle nivåer å kunne organisere, koordinere og lede, og hvorfor slik kunnskap kan være avgjørende for faglig forsvarlighet og god praksis. Her er det også en kort klargjøring av grunnleggende organisasjons- og ledelsesbegreper. Del II belyser ved hjelp av stikkordene struktur, kultur og prosess hvordan kliniske virksomheter og helseorganisasjoner fungerer. Struktur viser blant annet til organisasjonsform, ansvar og myndighet, kultur til verdier og verdikonflikter, og prosesser til samhandling, endring og forbedring. Denne delen av boken gir også en kort innføring i helsetjenestekunnskap på klinisk og overordnet nivå. Del III utdyper temaene faglig ledelse, samhandling og kvalitetsforbedring. Faglig ledelse knyttes på en nyskapende måte til kliniske vurderinger og beslutninger, og til pasientens forløp. Skillet mellom ledelse som et generelt ansvar for alt helsepersonell og ledelse som et spesielt ansvar for ledere blir framhevet. Ulike samhandlingsbegreper blir gjennomgått og omtalen av endring knyttes til behovet for forbedring. Avslutningskapitlet løfter fram gode arbeidsmiljø som et middel til å utvikle helse- og omsorgstjenesten. Boken er forskningsbasert, og caser, figurer og oppsummeringer gjør stoffet relevant i en klinisk hverdag. Studiespørsmålene inviterer til refleksjon over lærestoff og egne arbeidserfaringer, og til diskusjoner i utdannings- og jobbsammenheng. Eksempler fra praksis gjør innholdet gjenkjennelig, og temaer som realitetssjokk og arbeidshelse forbereder på overgangen til yrket.